Digital basisferdighet - et krav i arbeidslivet?

I vårt samfunn er vi alle e-borgere som må kunne utføre digitaliserte tjenester for å fungere både hjemme og på jobb. De digitalt innfødte er vokst opp med tilgang og bruk av digitale funksjoner. Vi som var vant med kassett og fasttelefon er derimot i kategorien digitale innvandrere.  Noen opplever sågår å være digitale asylsøkere. I skolen er digital kompetanse tatt inn som den femte basisferdigheten, på samme måte som skriving, lesing og regning. Hva er den digitale læreambisjonen for oss innvandrere som har minst kjennskap og trolig mest skepsis til den økende digitaliseringen i arbeidslivet?  

For å bedrive nettlæring, må digital kompetanse opparbeides. Ifølge Krumsviks bok defineres digital kompetanse som «Ferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet». Min fortolkning av dette er at kunnskap er å vite. Det betyr at jeg må lære noe. Ferdigheter får jeg gjennom erfaring og det innebærer å øve meg. Kreativitet er en egenskap som kan trenes opp. Holdninger omfatter verdier og oppfatninger. Alle har vi egne verdier, men det blir ikke felles holdninger og forståelse før vi samhandler og kommuniserer. Jeg kan ikke se det annerledes enn at det må tas noen grep for aktivt å få digital kompetanse.

Som statsansatt er det naturlig og lettvindt for meg å lete etter de overordnede strategier. Regjeringen ønsker å forbedre offentlige tjenester og ta i bruk mulighetene som ligger i modernisering og digitalisering, ifølge kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Begrepet livslang læring er positivt ladet og gir meg og mine likemenn håp for et langt og godt liv også etter endt skolegang. Med et arbeidsliv i stadig endring og økt digital utvikling, vil læring kunne settes oss i stand til bedre å mestre de nye utfordringene.  

I mine internettsøk etter «livslang læring» på Regjeringen.no, finner jeg ikke det som kan gi en høyere digital himmel.  Livslang læring er definert som et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk! Vel og bra det, men hva med oss som er i arbeid? I 2012 var det 2 860 000 arbeidsforhold (jobber) i Norge. 290 000 av arbeidsforholdene var i statsforvaltningen. Dette utgjør 10 prosent av alle nasjonens jobber. Hvordan skal regjeringens modernisere og digitalisere om det ikke også skal skje i arbeidslivsløpet?

I statens strategi for kompetanseutvikling 2010-2014 heter det i punkt 4.2:»Den viktigste læringen skjer i jobben – og på virksomhetsnivå. Forskning og erfaringer viser at den viktigste læringen skjer både i formelle og uformelle læringsprosesser knyttet til oppgaveløsning. Statlige virksomheter må utvikle gode lærevilkår og anvendelse av medarbeidernes kompetanse. Det må legges til rette for læringsarenaer som stimulerer kunnskapsdeling, kreativitet og nyskaping.» For meg høres de tre siste ordene ut som nettlæring.

Sanner, jeg ser frem til dette. Og jeg venter.