Å reflektere kommer gjerne av seg selv når naturen er nær. Som når man setter seg ned i ly av fjellet, som Terje Nilsen beskriver i sangen Mjelle. Å reflektere over bruk av blogg til presentasjon og læring, er en helt annen sak, og skjer gjerne der det er asfalt og internettilgang. Mitt utgangspunkt er førstegangsblogger og betraktningene vil bære preg av dette. Forståelsen vil forhåpentligvis øke i tråd med erfaringene – og noen turer ut i friluft.

Bloggen skal være den store samtalen. Offentlig sågar. Mitt anliggende har enkelt sagt vært fokusert rundt de nære ting og samtaler hvor jeg ser hvem jeg snakker med. Dette steget ut i det åpne og tilsynelatende grenseløse rom er ukjent. Hvem er det jeg skal snakke med? Hvem vil snakke med meg? Dette skal være en del av min læring, det lille steget ut i det store rommet. Å lære seg å kommunisere på denne måten vil gi digitalt kompetanse.  

Min indre samtale er kontinuerlig, med kun meg som følger. Nå skal jeg lære å delta i den offentlige samtalen, kanskje til og med debatt. Bloggen er skapt av meg som bruker og jeg står ansvarlig for innholdet. Det å være ansvarlig har så langt ikke vært spesielt problematisk for meg, fordi jeg har hatt en formening om hva ansvaret innebærer. Nå derimot, når jeg skal presentere for eksempel et synspunkt eller betraktning, er det mer uoversiktlig hvem ansvaret er rettet mot og i forhold til hva. Dette er nok noe jeg må finne mer ut av. Lære om nettvett og digital dømmekraft vil være nyttig.

I den offentlige samtalen vil det være noen «i den andre enden». Jeg tenker på alle de fine folkene jeg ikke har møtt enda og som kanskje vil sende noen ord med brevdua eller via fiberkabelen. En planmessig tilnærming til en bloggsamtale, synes å være vanskelig. Å stille seg åpen og fordomsfri, er sannsynlig en bedre måte å nærme seg det og de ukjente. Arne Krokan snakker om å se nytten av de nye mulighetene. Det høres umiddelbart lurt ut og vil være vanskelig å argumentere mot. For egen del lurer jeg fremdeles på hvordan blogging vil arte seg konkret.

Den samme Krokan mener blogg gir mulighet for å lære raskere og utvikle personlige læringsnettverk gjennom nettverk. For meg vil dette innebære en annerledes måte å lære på. Det høres definitivt innbydende ut. Å få innspill vil kunne innebære at nye tankesett slipper til og jeg kan få fylle på egen forståelse. Denne nye læringsmåten er i digitalt samspill med andre. I neste omgang må jeg finne ut hvordan denne erfaringen kan omgjøres til noe nyttig i jobben.

Min usikkerhet til blogging er knyttet til hvor mye tid skal jeg bruke foran skjermen for å hente ut disse fordelene og den ønskede læringseffekten? Jeg vet jo at «sanda e så mjuk og fin på Mjelle» og den vil fort oppleves som mer tiltrekkende enn å tilbringe tima i søken etter en ukjent læringsgevinst.

De harde fakta om disse skriblerier har sitt utspring i studiet «Nettpedagogikk i fleksible studier» og kurset «Det digitale læringsmiljø». En av oppgavene er å skrive et innlegg om blogg til presentasjon og refleksjon. Jeg livnæres av Luftfartstilsynet hvor jeg jobber med kompetanseutvikling. Det innebærer tilrettelegging av opplæring for våre medarbeidere slik at de får den kompetansen de trenger for å gjøre jobben og at vi når våre mål. Mitt mål er stadig å lære slik at jeg kan bidra inn i fellesskapet.